. Bergens Museums aarbog. Science. 32 Johan Daniel Landmark. [Nr. 9 som skiller Aasenvandets dal fra Ulvedalen. Kanske er dette et vidnesbyrd om, at Aasenvandet i sin tid har hat avløp denne vei. Ved betragtningen av Holsenreliefets dobbeltmunding kan vi i hvert fald vanskelig undgaa den mening, at Ulvedalen vidner om langvarig interglacial elveerosion i en periode, som ligger noget til- bake i kvartærtiden. Nu minder jo dette om forholdet med Vie- skaret. Man nødsages til at sammenligne de to dannelser og kan muligens henføre dem til samme tidsrum. Senere er da Ulvedalen utvidet og yderligere
. Bergens Museums aarbog. Science. 32 Johan Daniel Landmark. [Nr. 9 som skiller Aasenvandets dal fra Ulvedalen. Kanske er dette et vidnesbyrd om, at Aasenvandet i sin tid har hat avløp denne vei. Ved betragtningen av Holsenreliefets dobbeltmunding kan vi i hvert fald vanskelig undgaa den mening, at Ulvedalen vidner om langvarig interglacial elveerosion i en periode, som ligger noget til- bake i kvartærtiden. Nu minder jo dette om forholdet med Vie- skaret. Man nødsages til at sammenligne de to dannelser og kan muligens henføre dem til samme tidsrum. Senere er da Ulvedalen utvidet og yderligere sænket ved isskuring. Paa sydsiden av Holsenvandet ligger Nydalen, fig. 31. Den er et ganske betydelig dalføre, aapen og med sterkt U-formede linjer. Yed H falder en av dens elver ned i Holsenvandet. Den. Fig. 31. Nydalens munding mot Holsen. løper til siden, over dalvæggen, som er borttæret paa sit fremste parti mot hoveddalen. Yed x er Nydalens egentlige munding med en stupbrat hældning, som gjør dalen hængende i forhold til Holsen- vandet. Det, man egentlig lægger merke til ved Nydalen, er dens retning, sammenlignet med den litt paafaldende sving bortover mot Ulvedalen, som Holsenvandet gjør netop derfra, hvor Nydalen kom- mer ned. Conf. kartskisse nr. I og fig. 27, hvor 9 angir Nydalens plads. Ulvedalen blir derfor egentlig en fortsættelse av Nydalen, mens Holsens indre parti motsvarer Aasenvandets munding. Billedet fig. 32 er fra Holsenvandets nordside. Man har her en række ganske eiendommelige gjel. Høit oppe paa fjeldvæggen danner de dype revner, men de naar ikke længer end omtrent midt paa fj eldet. Lignende dannelser, men i endnu langt større maale- stok, findes i Aangedalen, særlig det saakaldte Aangedalsgjel ved gaarden Aangedal. De fortjener vistnok en nøiere undersø Please note that these images are extracted from scanned page images that may have been digitally enhanced for readability - coloration and appearance of these illustratio
Size: 2285px × 1094px
Photo credit: © Library Book Collection / Alamy / Afripics
License: Licensed
Model Released: No
Keywords: ., bookcentury1800, bookdecade1890, booksubjectscience, bookyear1892
