. Av hvalfangstens historie. Whaling. 184 DEN MODERNE HVALFANGST markeder. Der producertes foruten olje ogsaa store masser av guano og kraftfor i disse aar, og produktionen krævet saaledes meget skibsrum. Naar man sammenstiller antallet av fangede hval og antallet av producerte fat olje paa dette fangstfelt, vil man lægge merke til at der blev forholdsvis meget olje pr. hval. Dette hadde — foruten i den fuldt ut rationelle utnyttelse og oparbeidelse av hvalen — sin aarsak i, at der ikke fangedes saa meget smaahval her. Det var, særlig for vestkystselskapenes vedkommende, endnu blaahvalen som g
. Av hvalfangstens historie. Whaling. 184 DEN MODERNE HVALFANGST markeder. Der producertes foruten olje ogsaa store masser av guano og kraftfor i disse aar, og produktionen krævet saaledes meget skibsrum. Naar man sammenstiller antallet av fangede hval og antallet av producerte fat olje paa dette fangstfelt, vil man lægge merke til at der blev forholdsvis meget olje pr. hval. Dette hadde — foruten i den fuldt ut rationelle utnyttelse og oparbeidelse av hvalen — sin aarsak i, at der ikke fangedes saa meget smaahval her. Det var, særlig for vestkystselskapenes vedkommende, endnu blaahvalen som gav fangsten sit præg. Paa østkysten blev der dog fanget en del knølhval. Efter dette særlig gode fangstaar dumpet de islandske sel- skaper pludselig i 1906 op i et særlig daarlig aar med sterkt svigtende fangstmængder. Resultatet av fangsten var for de enkelte selskaper følgende: Selskap. Antal fat olje Ellefsens selskap «Victor» Brødr. Bull Evensens selskap «Hekla» «Talkna» 7 000 4 000 ca. 2 000 ca. 2 000 3 800 2 800 Gjennemsnitsfangsten var saaledes kun 864 fat pr. baat. Imot sedvane hadde vestkystselskapene dette aar omtrent like høi fangst som østkystselskapene. Aarsaken til den daarlige fangst paa østkysten var først og fremst de daarlige veirforhold. Storm og stadig taake hindret fangsten, skjønt der indimellem var hval nok. For vestkystsel- skapene var isforholdene i høi grad ugunstige. Man hadde den første maaned av fangsttiden godt veir, men isen laa an mot Kap Nord og hindret hvalbaatene fra at gaa østover langs kysten mot Grimsey og Kap Langenes, hvor hvalen paa den tid av aaret fortrinsvis maatte søkes. Først den 4de juni lykkedes det for et par av baatene at komme igjennem, og der var da meget hval vest og nord av. Please note that these images are extracted from scanned page images that may have been digitally enhanced for readability - coloration and appearance of these illustrations may not perfectly resemble the original Ri
Size: 1516px × 1647px
Photo credit: © Library Book Collection / Alamy / Afripics
License: Licensed
Model Released: No
Keywords: ., bookcentury1900, bookdecade1920, booksubjectwhaling, bookyear1922
